Løsninger Partnere Kunnskap og innsikt Om Bisnode Blogg Kontakt & Hjelp Karriere Personvern
Søk

Personvern for privatpersoner

Beskyttelse av dine personopplysninger er viktig for Bisnode. 

Bisnode personvernerklæring

Vi tar ditt personvern og sikkerhet på alvor og vil sørge for at dine opplysninger behandles i samsvar med den til enhver tid gjeldende personopplysningslov, inkludert GDPR.

Les denne erklæringen nøye. Den gir viktig informasjon om hvordan vi bruker personopplysninger og forklarer dine juridiske rettigheter.

Denne erklæringen gjelder bare behandlingen av personopplysninger som Bisnode utfører som en del av våre tjenester. Bisnodes kunder kan lese om hvordan vi behandler personopplysninger om kunder her.  Der det står «deg» eller «din» i denne erklæringen, betyr dette enten deg eller personer som handler på vegne av deg. Der det står «vi», «oss» eller «våre», betyr dette Bisnode Norge AS.

 

1. Rett til innsyn

Retten til innsyn i personopplysninger betyr at du har rett til å be Bisnode om å bekrefte hvorvidt vi behandler dine personopplysninger, og, der dette er tilfellet, tilgang til personopplysningene. For å sikre at vi gir personopplysningene til riktig person, må vi verifisere identiteten din før vi gir tilgang. Den enkleste måten å gjøre dette på er å logge inn med BankID til vår innsynsportal.

I vår innsynsportal kan du se personopplysningene vi behandler om deg. Hvis du ikke ønsker å benytte BankID, kan du sende oss en signert kopi av din legitimasjon (f.eks. pass eller førerkort), så sender vi deg den forespurte informasjonen.

2. Hvem deler vi personopplysningene dine med?

Vi deler opplysninger med de som kjøper produktene våre. Som behandlingsansvarlig behandler Bisnode Norge AS personopplysninger for følgende formål; kredittinformasjon, datamegling og katalogtjenester.

Bisnode er en del av Bisnode-gruppen med kontorer i 19 europeiske land og personopplysninger kan utveksles mellom de forskjellige juridiske enhetene i Bisnode-gruppen på grunnlag av databehandlingsavtaler og delte tjenester. Foreløpig har Bisnode Norge AS ingen behandlingsaktiviteter der vi er felles behandlingsansvarlig med en annen juridisk enhet.

Nedenfor gir vi generell informasjon om personopplysningene vi behandler som behandlingsansvarlig som en del av våre tjenester, inkludert formål, juridiske grunnlag, kilder og lagringsperioder for nevnte behandling.

Bisnode har konsesjon fra Datatilsynet til å behandle personopplysninger for kredittrapportering.

Det juridiske grunnlaget for denne behandlingen er GDPR artikkel 6 (2). Personopplysningene vi behandler for dette formålet og kildene vi samler inn disse opplysningene fra, er oppført i vilkår for konsensjon punkt 1 og 2.

Formålet med kredittrapporteringsdatabasen er å gi nøyaktig og oppdatert kredittinformasjon til relevante interessenter, på forespørsel. Som sådan er det nødvendig å beholde din personlige data så lenge det er nødvendig for å legge til rette for kredittrapport.

  • Negativ informasjon – betalingsanmerkninger som inkassosaker, utlegg eller dommer vil ikke brukes i en kredittrapport lengre enn fire år.
  • Etter fire år blir denne informasjonen flyttet til våre historiske arkiver der den lagres i ytterligere seks år (totalt ti år) med det formål å lage statistikk og analyse, før informasjonen automatisk blir slettet.
  • Hver gang en kredittsjekk gjennomføres, sendes det et gjenpartbrev til den registrerte, enten via post, SMS eller Digipost.
  • Formatet på gjenpartsbrevet besluttes av virksomheten som har brukt Bisnode til å utføre kredittsjekk.
  • Gjennom vår innsynsløsning kan du se en liste over alle selskaper som har kredittsjekket deg de siste seks månedene.
Bisnode behandler personopplysninger med det formål å tilby datameglingstjenester.
  • Datamegling betyr at kontaktinformasjon om en person gis fra en adressemegler (for eksempel Bisnode) til bedrifter, for eksempel banker, forsikringsselskaper, bilverksteder eller ideelle organisasjoner som ønsker å bruke denne informasjonen til å sende markedsføringshenvendelser, eller for avstemnings- og meningsmålingsformål.

Datatilsynet har tidligere konkludert at bruk av grunndata (kontaktinformasjon) i forbindelse med datamegling og direkte markedsføring kan forankres «berettiget interesse» (GDPR Artikkel 6.1.f).

Det er Bisnodes syn at vi har en berettiget interesse i å tilby datameglingstjenester fordi det har både en sosial og kommersiell verdi for kunder og samfunnet. Datamegling som beskrevet ovenfor er ikke spesielt påtrengende fra et personvernperspektiv ettersom dette er offentlig informasjon i tillegg til at de andre bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder og beskytter den enkeltes privatliv på en tilfredsstillende måte.

Videre kreves det at selskaper som kjøper Bisnodes datameglingstjenester også har behandlingsgrunnlag for å bruke dataene til markedsføring eller lignende. Bisnode krever at mottakerne merker Bisnode som datakilde når de sender en markedsføringskampanje til den registrerte.

Bisnodes datamegling inneholder informasjon om:
  • Enkeltpersoners navn, adresser, telefonnummer, kjønn og fødselsdato.
Kilden til datameglingsdatabasen er basert på de norske skattelistene fra 2004, som var den siste som ble offentliggjort som offentlige data. Informasjon mottatt fra Skatteetaten per 2005 inkluderer ikke vår adressemeglingsdatabase.

Databasen oppdateres jevnlig med informasjon fra:

  • Postens adresseregister
  • Reservasjonsregisteret
  • Motorvognregisteret
  • Nummeropplysning
  • Gravferdsetaten 
Informasjonen kvalitetssjekkes mot vår nummeropplysningsdatabase med informasjon fra Folkeregisteret.

For meningsmålingsformål, blir informasjon innhentet fra det norske eiendomsregisteret (tidl. GAB-registeret). Dette inneholder en oversikt over alle adresser i Norge. Bisnode legger til navn og telefonnummer til adressene basert på informasjon fra vår nummeropplysningsdatabase.

Markedsførings- og analyseselskaper er helt avhengig av å ha tilgang til representative uttrekk av den norske befolkningen for å kunne oppfylle sine oppdrag. I dette henseende påpekes det at markeds- og samfunnsundersøkelser er en helt essensiell bestanddel i den sosiale debatten.   

Formålet med behandling av personopplysninger for datameglertjenesten er å oppgi adresser som kan brukes i markedsføringsformål fra våre kunder. Som sådan er det nødvendig å lagre personopplysningene i våre databaser inntil den registrerte ber om å bli slettet.

Bisnode selger datameglertjenester til ulike bransjer (se pkt. 2.6).

Bisnode leverer tjenester til aktører innenfor verkstedsbransjen
(da mer spesifikt til enkelverksteder etter avtale inngått med kjedekontoret).

Tjenestene som leveres hjelper det enkelte verksted med å:

a) kommunisere med sine egne kunder eller
b) i arbeidet med rekruttering av nye kunder

Dataene som benyttes i tjenesten hentes fra:

  • Kundens egen database
  • Bisnodes konsumentdatabase som kan benyttes til uttrekk for kampanjer
  • Motorvognregisteret fra statens vegvesen

Data fra vår kundes kundedatabase innhentes etter at kunde har sagt ja til å kjøpe minst en av våre tjenester, og at databehandleravtale er inngått mellom partene. Grunnlag for uttrekk av data fra Bisnodes konsumentdatase til bruk for datamegling og direkte markedsføring er beskrevet i punkt 2.2 Datamegling.

Informasjon om frister for periodisk kjøretøykontroll (PKK) og kontaktinformasjon til bileierne henter Bisnode fra Motorvognregisteret. Dette er et offentlig register og tilgang til dette gis etter offentlighetsloven § 9.

  • Bisnode mottar daglig oppdaterte data fra dette registeret.
  • I enkelte tilfeller videreformidler, eller utleverer, Bisnode opplysninger fra Motorvognregisteret til sine kunder. Typisk vil dette være verksteder.

Det rettslige grunnlaget for slik utlevering er berettiget interesse, jf. GDPR artikkel 6.1.f, ved at «behandlingen er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart, med mindre den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger».

I dette tilfellet anses direkte markedsføring å være en berettiget interesse, jf. GDPR fortalens punkt 47. 

Det er Bisnodes syn at vi har en berettiget interesse i å tilby tjenester som benytter seg av data fra Motorvognregisteret fordi det har både en samfunnsnyttig og kommersiell verdi for kunder og samfunnet.

Bisnode er registrert hos National kommunikasjonsmyndighet (NKOM) som leverandør av katalogtjenester.

Bisnode behandler personopplysninger med det formål å tilby katalogtjenester for å hjelpe selskaper og andre enheter med riktig og oppdatert kontaktinformasjon for sine registre.

Katalogtjenester kan leveres på forskjellige måter og formater:

  • API – benytter Bisnodes unike ID til å oppdatere kundedatabasen
  • Manuell filleveranse – kunde sender over en fil med sine kunder og Bisnode oppdaterer filen og sender den tilbake. Bisnode opptrer som behandlingsansvarlig for manuell filleveranse.
  • Web autofill API – Så snart personen begynner å taste inn sitt navn, så blir resten av kontaktdetaljene slik som adresse og telefonnummer fylt inn automatisk i webskjema som har Bisnode web autofil API. Bisnode opptrer som behandlingsansvarlig for «Autofill»-tjenesten.
  • Nummeropplysningstjeneste – for eksempel 1881.no

Bisnodes katalogtjenester kan betraktes å falle inn under «berettiget interesse» (GDPR artikkel 6.1.f).

Det er Bisnodes syn at vi har en berettiget interesse i å levere datakvalitet ved hjelp av katalogtjenestene. Katalogtjenestene har både en sosial og en kommersiell verdi for Bisnodes kunder og deres kunder.

Bisnodes kunder har også en berettiget interesse i å oppdatere sine kunderegistre eller andre former for registre. Risikoen for de registrertes rettigheter og friheter oppveier ikke Bisnodes berettigede interesse. Det vises til at det kun er kontaktinformasjon som behandles, og at det ikke er noen klar risiko for rettighetene og frihetene til den registrerte.

I mange tilfeller antas det å være i den registrertes interesse å gi selskaper der de har eksisterende kundeforhold oppdatert kontaktinformasjon. De registrerte har muligheten til å "velge bort" slik behandling på det tidspunktet de kjøper telefontjenester og også til enhver tid senere i prosessen.

Paragraf 6.3 i Ekom-forskriften innrømmer Bisnode følgende bruk av data fra telefonoperatører, for å tilby katalogtjenester:

  • Unik ID; fødselsdato eller organisasjonsnummer
  • Brukerens etternavn, fornavn og mellomnavn for personlige brukere eller firmanavn. Når den lovlige eieren av abonnementet og brukeren ikke er den samme, skal bare brukerens navn overføres
  • Gatenavn eller postadresse
  • Husnummer
  • Postnummer
  • Postadresse
  • Telefonnummer, inkludert hovednummer når det er registrert eller rapportert av sluttbrukeren
  • Type bruk, dvs. om nummeret brukes til fasttelefon, mobiltelefon eller faks. Fordi formålet med katalogtjenesten er å sikre datakvaliteten, lagres dataene til den registrerte ber om å bli slettet.

For API tjenester, er det tilknyttet unik Bisnode ID til de registrerte individer slik at man garanterer riktige treff selv om, for eksempel to personer i samme gate har identisk navn.

Fordi formålet med katalogtjenesten er å sikre datakvaliteten, lagres dataene til den registrerte ber om å bli slettet. Historisk data slettes etter 10 år.

Bisnode selger katalogtjeneste til ulike bransje (se oversikt pkt. 2.6).

Som behandlingsansvarlig behandler ikke Bisnode personopplysninger for automatisert beslutningstaking, inkludert profilering i henhold til artikkel 22 GDPR. Bisnode har statistisk informasjon om den norske befolkningen som i seg selv ikke utgjør "personopplysninger".


Som databehandlere for noen av våre kunder kobler vi Bisnodes statistiske data med kundens personlige data for å utføre det som kalles "profilering". I noen tilfeller vil Bisnodes kunder bruke denne profileringen i sin automatiserte beslutningstaking.


Det er Bisnodes kunder som er behandlingsansvarlig og derfor ansvarlig for å informere de registrerte om deres rettigheter og innsikt i logikken bak profileringen.

Bisnode selger statistikkdata til ulike bransjer (se oversikt punkt 2.6). I tillegg utfører vi samme type tjenester på foretak. Er du eier eller har en rolle i et selskap kan den offentlige informasjonen om din person behandles i disse tjenestene.

Vi deler opplysninger med de som kjøper produktene våre. Før overføring kontrollerer Bisnode kravene i nasjonalt lovverk for behandling og sikring av personopplysninger. På den måten finner vi både våre og mottakerens forpliktelser (inkludert mottakere i andre land), samtidig som vi kan påse at forpliktelsene oppfylles.


Vi kan også utlevere opplysningene dine til forretningspartnere og til tredjepartsleverandører som arbeider på oppdrag for oss. Dette gjør vi for å kunne levere tjenester som inkluderer behandling av opplysninger på vegne av oss.

Vi forbeholder oss retten til å samarbeide med enhver juridisk myndighet eller etterkomme enhver rettsavgjørelse som krever eller ber om utlevering av identitet eller annen bruksinformasjon om våre brukere.

Bransjer


Vi har kunder fra mange bransjer, inkludert:
  • Jordbruk, skogbruk og fiske
  • Gruvedrift og bergverk
  • Produksjon
  • Elektrisitet, gass, damp og levering av klimaanlegg
  • Vannforsyning, avløp, avfallshåndtering og renovering
  • Byggebransjen
  • Engros- og detaljhandel, reparasjon av motorkjøretøy og motorsykler
  • Transport og lagring
  • Overnattings- og serveringsbransjen
  • Informasjon og kommunikasjon
  • Finans og forsikring
  • Eiendomsmegling
  • Profesjonelle, vitenskapelige og tekniske aktiviteter
  • Administrative aktiviteter og støttetjenester
  • Offentlig administrasjon og forsvar, trygdevesen
  • Utdanning
  • Helse- og sosialaktiviteter
  • Kunst, underholdning og rekreasjon
  • Andre tjenesteaktiviteter, som medlemsorganisasjoner, reparasjon av datamaskiner, personlige artikler og husholdningsartikler og aktiviteter knyttet til personlige tjenester.

3. Dine rettigheter

Personopplysningsloven gir deg flere rettigheter for å hjelpe deg med å ivareta ditt personvern. Disse rettighetene inkluderer:

Innsyn i egne personopplysninger:

Du har rett til å be om innsyn i egne personopplysninger. Dette betyr at du skal få vite om vi samler inn og bruker opplysninger om deg. Du har også rett til å få utlevert kopi av opplysningene vi har lagret om deg (med enkelte få unntak).

Korrigering av personopplysninger:

Du har rett til å få korrigert personopplysninger som er feil eller unøyaktige. Dette sikrer blant annet at vi har oppdatert informasjon om deg som individ slik at vi ikke tar avgjørelser på feil grunnlag eller sender faktura og annen informasjon til feil adresse.

Sletting av personopplysninger:

Du har rett til når som helst å protestere mot Bisnodes behandling av personopplysninger om deg som er basert på «berettiget interesse» og/eller ”samtykke”. Dette betyr at du har:

  • Rett til å motsette deg Bisnodes behandling av personopplysninger med det formål å formidle data og/eller katalogtjenester.
  • Rett til å be om at Bisnode sletter dataene vi behandler angående deg for datamegling og/eller katalogtjenester.

Dersom du ber om å bli slettet fra enten katalogsøk eller datameglingstjenester, vil vi sette deg på en reservasjonsliste for å sikre at din informasjon ikke benyttes i våre tjenester igjen. I disse tilfellene blir identifiseringsdata bare behandlet til å sikre at vi respekterer forespørselen din om å bli slettet, og vil ikke bli behandlet for den aktuelle tjenesten

For kredittrapporteringstjenester kan den registrerte ikke be om sletting, da ingen av betingelsene i artikkel 17 i GDPR kommer til anvendelse.

Imidlertid kan registrerte motsette seg at kredittinformasjon blir utlevert til andre parter. Dette gjøres gjennom det som kalles kredittsperre - noe som betyr at hvis et selskap prøver å foreta en kredittsjekk på deg, får de kun beskjed om at du har aktivert en kredittsperre.

Innsigelsesrett

Hvis du ønsker å be om tilgang til personopplysningene vi behandler om deg, kan dette gjøres via vår online tilgangsportal.

Hvis du ikke ønsker å få tilgang til denne portalen, eller hvis du har andre forespørsler eller klager, kan du kontakte oss på følgende måte:

Kundeservice privatpersoner
E-post: ksp.no@bisnode.com
Adresse: Bisnode Norge AS, Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo.

For andre henvendelser om personvern kan du kontakte vårt personvernombud:

Roksana Moore, e-post: dpo.no@bisnode.com

Klage

Du har rett til å klage til relevant tilsynsmyndighet. For Norge vil dette være:

Vilkår for konsensjon

1.1 Opplysningstyper

Registeret kan bare inneholde følgende opplysningstyper:

1.1.1 Grunndata om næringsdrivende og enkeltpersoner:

  • Navn/firmanavn
  • Folkeregistrert adresse og eventuell sekundæradresse
  • Telefonnummer registrert hos offentlig tilgjengelig opplysningstjeneste
  • Øvrige kontaktopplysninger – for enkeltpersoner kreves samtykke fra den registrerte
  • Fødselsnummer
  • Organisasjonsnummer
  • Bransjekode
  • Offentlig tilgjengelige grunndata om enheten, jf. enhetsregisterloven §§ 5 og 6, innhentet fra Brønnøysundregistrene, annet offentlig register eller fra den registrerte selv
  • Antall ansatte
  • Status om foretaket som kunngjøres av Brønnøysundregistrene
  • Status om enkeltpersoner angitt Folkeregisteret

1.1.2 Kredittopplysninger som er innsamlet fra offentlig tilgjengelige kilder:

1.1.2.1 For enkeltpersoner:

  • Opplysninger om tvangsforretninger i fast eiendom eller løsøre
  • Frivillige heftelser i fast eiendom og løsøre
  • Utlagt ligning
  • Rettskraftige dommer
  • Opplysninger om utleggstrekk, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, samt opplysninger om "intet til utlegg", jf. tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-25 og 7-29
  • Registrert gjeldsordning, jf. gjeldsordningsloven § 7-1
  • Konkurs- og akkordopplysninger
  • Konkurskarantene
  • Næringsinteresser
  • Åpning av gjeldsforhandling
  • Opplysning om at en person er umyndiggjort, jf. vergemålsloven § 1 12. opplysninger om eierskap av motorvogn

1.1.2.2 For næringsdrivende:

  • Opplysninger om tvangsforretninger i fast eiendom eller løsøre
  • Frivillige heftelser i fast eiendom og løsøre
  • Utlagt ligning
  • Rettskraftige dommer
  • Konkurs- og akkordopplysninger
  • Konkurskarantene
  • Årsoppgjør
  • Selskapskapital og innbetalingsforhold
  • Aktuelle hendelser av faktisk og økonomisk karakter som åpenbart er av betydning
  • Opplysninger om eierskap av motorvogn

1.1.3 Kredittopplysninger som er innsamlet fra kilder som ikke er offentlig tilgjengelige:

1.1.3.1 For enkeltpersoner:

  • betalingsanmerkninger
  • risikoprofil
  • frivillig registrering av sperre mot kredittvurdering

1.1.3.2 For næringsdrivende:

  • Betalingsanmerkninger
  • Nøkkeltall fra regnskapene
  • Kredittkonklusjon med kredittkommentarer
  • Kredittgrense
  • Rating
  • Historisk rating
  • Rating av datterselskap
  • Bank- og forsikringsforbindelse
  • Informasjon om betalte fakturaer
  • Kredittvurderingen

1.2 Kilder Opplysningene i registeret kan innhentes fra:

  • Inkassobyråer og andre som driver inkassovirksomhet i henhold til inkassoloven
  • Statens kartverk og Ambita AS
  • Brønnøysundregistrene
  • Norsk lysingsblad
  • Statistisk sentralbyrå
  • Det sentrale folkeregisteret
  • Skattedirektoratet
  • Domstolene
  • Andre kredittopplysningsbyråer
  • Media
  • Den registrerte selv
  • Opplysninger om betalte fakturaer for næringsdrivende, kan hentes fra selskaper som rangeres blant de 50 største kredittgiverne i norsk næringsliv
  • Teleselskaper og offentlig tilgjengelige adressedistributører
  • Sperreregister
  • Det sentrale motorvognregisteret Opplysninger om konkurs, akkord og gjeldsforhandlinger kan kun hentes fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad

1.3 Inkassoopplysninger

1.3.1 Tidspunkt for registrering

Inkassoopplysninger som knytter seg til krav mot enkeltpersoner, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassator har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken.

Ved eventuelt brudd på en nedbetalingsavtale som er inngått med et inkassobyrå, gjelder ikke denne begrensningen.

Registrerte inkassoopplysninger om næringsdrivende, herunder alle enkeltpersonforetak, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassator har sendt krav om inndrivelse av gjelden. Inkassoopplysninger knyttet til ett krav kan kun registreres som én anmerkning.

1.3.1 Omtvistet fordring

Inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke benyttes i kredittopplysningsvirksomhet. Debitors subjektive forståelse av situasjonen skal legges til grunn ved vurdering av om en fordring er å regne som omtvistet.

En fordring er ikke lenger å regne som omtvistet når det foreligger en rettskraftig avgjørelse i saken. En rettskraftig avgjørelse som er foranlediget av et omtvistet forhold, skal ikke benyttes i kredittopplysningsvirksomhet dersom den registrerte gjør opp for seg innenfor domstolens fastsatte frist.

Fordringen er ikke å regne som omtvistet når det foreligger rettskraftig tvangsgrunnlag som beskrevet i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Dersom det er tatt rettslige skritt for å bestride tvangsgrunnlaget, kan fordringen ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.


1.4 Gjeldsordning

Opplysning om registrert gjeldsordning i henhold til Lov om gjeldsordning av 17. juli 1992 nr. 99 § 7-1, tillates registrert og benyttet i kredittopplysningsvirksomhet, så lenge ordningen varer.

1.5 Rating av foretak

Som grunnlag for rating av foretak er det bare tillatt å gjøre bruk av opplysninger som er tilknyttet foretaket. Med rating menes en summarisk beregnet poengsum eller kode som beskriver kredittverdighet.  

Opplysninger om nøkkelpersoner i foretaket kan benyttes til rangering av foretakets kredittverdighet frem til første regnskap er tilgjengelig. Etter dette tidspunktet er det ikke tillatt å benytte opplysninger om nøkkelpersoner involvert i foretaket ved beregning av foretakets rating.

1.6 Opplysninger om tidligere forespørsler

Tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke benyttes i kredittopplysningsvirksomhet.

1.7 Sensitive opplysninger

Opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan ikke benyttes i kredittopplysningsvirksomhet.

2.1 Merking av forsendelsen

Kredittopplysningsbyråets navn eller logo skal ikke fremkomme utenpå sendinger til den registrerte.

2.2 Utsendelse av gjenpartsbrev

Plikten til å sende ut gjenpartsbrev tilligger kredittopplysningsbyrået.

2.3 Forsendelsesmåte

Kredittopplysningsbyrået plikter å benyttes raskeste brevforsendelse ved utsendelse av gjenpartsbrev til omspurt. E-post eller annen elektronisk postforsendelse kan benyttes ved forhåndsvarsling eller utsendelse av gjenpart dersom kredittopplysningsbyrået har innhentet eksplisitt samtykke fra den registrerte.

Informasjon til den registrerte

3.1 Forhåndsvarsel

Når opplysninger som har betydning for kredittvurdering registreres i et kredittopplysningsregister, skal det sendes kopi av disse til den registrerte. Forhåndsvarsel skal sendes til alle enkeltpersoner og enkeltpersonforetak som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Personopplysningsloven §§ 19 og 20 får ikke anvendelse for næringsdrivende som er registrert i foretaksregisteret.

Plikten til forhåndsvarsling gjelder ikke ved registrering av ligningsopplysninger fra Skattedirektoratet, ved registrering av næringsinteresser eller ved oppdatering av grunndata, jf. punkt 1.1.1. 1 Jf. PVN 2004-05, punkt 6.3. 6

Plikten til forhåndsvarsling gjelder heller ikke i forbindelse med innhenting av opplysninger om utlegg og innhenting av opplysninger om utleggsforretning og andre tvangsforretninger når varsel om slik innhenting er gitt i forbindelse med utsendelse av namsboken.

  • Informasjonsplikten trer i kraft så snart opplysningene er innhentet.
  • Varselet skal forklare hvordan opplysningene vil bli brukt og opplyse om kilden til opplysningene.
  • Den registrerte skal oppfordres til å rette eventuelle uriktige opplysninger overfor kredittopplysningsbyrået, innen en frist på 14 dager fra varselet har kommet til den registrertes kunnskap.
  • De nyregistrerte opplysningene kan ikke benyttes i kredittopplysningsvirksomhet, før den ovennevnte fristen er utløpt.
  • Opplysninger om at gjeldsordning/konkurs er åpnet kan likevel benyttes samtidig med at varsel sendes.
  • Dersom den registrerte har innsigelser mot registrering av de aktuelle opplysningene, skal uoverensstemmelsen avklares før opplysningene benyttes i kredittopplysningsvirksomhet.
Bevisbyrden for at opplysningene som skal benyttes er korrekte, påhviler kredittopplysningsbyrået. Dersom det ikke oppnås enighet om registrering av opplysningen, skal den slettes fra kredittopplysningsbyråets register.

3.2 Gjenpart

Når kredittopplysninger om enkeltpersoner og enkeltpersonforetak som ikke er registrert i foretaksregisteret utleveres, skal det alltid sendes gjenpart til den omspurte vederlagsfritt, i henhold til personopplysningsforskriften § 4-4.

Det er den faktiske etterspørrer av kredittopplysninger som skal fremgå av gjenpartsbrevet. Gjenpartsbrevet skal gi omspurt samme informasjon som kunden får. Dette innebærer blant annet at omspurt skal få tilgang til en eventuell score med tilhørende forklaringer. Dersom kunden kun får tilgang til en score, skal omspurte også få tilgang til personopplysningene som ligger til grunn for scoren.

Gjenpart skal i tillegg inneholde informasjon om:

  • Kilden til den utleverte opplysning
  • Hvem som har initiert kredittvurdering, herunder vedkommendes adresse og telefonnummer. Avdeling og filial skal oppgis dersom dette er aktuelt. Dette gjelder også ved videreformidling.
  • Dato for når kredittvurderingen ble foretatt
Plikten til å sende gjenpart ved utlevering av kredittopplysninger til et inkassobyrå gjelder kun første gang debitor kredittvurderes, og senere dersom det påføres nye kredittopplysninger i en konkret sak.

Unntak fra plikten til å sende gjenpart gjelder ved utlevering av kontaktopplysninger som har til hensikt å sikre god datakvalitet.

Det gjøres videre unntak fra gjenpartsplikten når kredittopplysninger utleveres til banker og finansieringsinstitusjoner for bruk i forbindelse med bankenes risiko- og soliditetsvurderinger, 7 jf. personopplysningsforskriften § 4-7.
Den alminnelige informasjonsplikten etter personopplysningsloven §§ 19 og 20 vil imidlertid gjøre seg gjeldende.

4.1 Krav til saklig behov

Kunden skal på en forståelig måte informeres om at det kun kan innhentes kredittvurderinger der kunden har saklig behov. Kunden skal videre informeres om plikten til å utforme interne retningslinjer for bruk av databasen.

4.2 Sperre mot kredittvurderinger

Der omspurt har sperret seg mot kredittvurderinger er det kun denne informasjonen kunden skal ha tilgang til.

 

Salg av verdiøkende produkter er bare tillatt overfor juridiske personer.

Før avtale inngås skal den juridiske personen få informasjon om muligheten for vederlagsfritt krav om innsyn, og hva innsynsretten omfatter.

Informasjonen må gis på en slik måte at den juridiske personen evner å forstå forskjellen på innsynsretten og betalingsproduktet verdiøkende produkter.

6.1 Slettefrist

En opplysning skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år. Slettefristen regnes fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert.

6.2 Fordringer med lengre slettefrister

Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre, kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet så lenge de er registrert i det gjeldende offentlige register. En fordring som ikke kan resultere i slik tvangsforretning, kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.

6.3 Fordring som er oppgjort

Når et forhold er ordnet eller gjort opp, skal registreringen av forholdet slettes omgående.

6.4 Opplysninger om åpning av gjeldsforhandling

Opplysning om at gjeldsforhandling er åpnet, skal slettes når ordningen stadfestes.

Dersom kredittopplysningsbyrået innen seks måneder etter at åpning ble registrert, ikke har mottatt melding om at tidsrommet for åpningen utvides, skal opplysningen merkes slettet eller oppgjort. Det samme gjelder ved manglende melding om stadfesting og heving av forhandlingene. Opplysningen skal slettes etter ett år.

Gjeldsforhandlinger som verken fører frem til frivillig eller tvungen gjeldsordning, men avsluttes uten resultat, skal merkes slettet eller oppgjort. Opplysningen skal slettes etter ett år.

6.5 Kopidatabaser og historiske arkiv

Kredittopplysninger som er registrert i kopidatabaser eller historiske arkiv, skal overføres til eget arkiv som ikke kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet. Opplysningene skal slettes eller anonymiseres når det er gått ti år fra registreringstidspunktet.

6.6 Opphør av virksomhet

Dersom virksomheten eller føringen av registeret opphører, kan Datatilsynet kreve at opplysningene slettes eller makuleres.

Datatilsynet tar forbehold om å trekke konsesjonen tilbake, eller gi nye og endrede vilkår, når dette er nødvendig ut fra personvernhensyn.

Den behandlingsansvarlige skal hvert tredje år sende Datatilsynet bekreftelse på at behandlingen skjer i overensstemmelse med søknaden og personopplysningsloven regler.

Les mer om personvern

Personvern privat

Beskyttelse av dine personopplysninger er viktig for Bisnode. 

Personvern for kunder

Personvern handler om tillit, og det er viktig at du kan stole på oss.

GDPR

Dine rettigheter og våre forpliktelser

Cookies

Om bruk av informasjonskapsler på våre nettsider